Vestnorsk utvandringssenter - ein smak av Amerika

Mange rista nok på hovudet då Asbjørn Ystebø lanserte ideen om å flytta ei heil kyrkje frå prærien i USA til ei lita bygd på Radøy. Men han fekk bygda med seg, og 4. juli 1997 vart Emigrantkyrkja på Sletta tatt i bruk. Seinare har fleire bygningar kome etter. No består museet av fem gamle præriehus i tillegg til kyrkja.

– Utvandringa til Amerika har hovudfokuset hjå oss, men me arbeider også med migrasjon og kulturmøter generelt, seier Ida Dyrkorn Heierland.

Ho er avdelingsleiar på Utvandringssenteret som er ein del av museumssenteret i Hordaland.

Senteret er blant dei største turistattraksjonane i Nordhordland og godt besøkt.

– Me har opplevd ein fin auke i besøket, og i den seinare tid har me også begynt å jobba mot nye grupper. Tidlegare har me nådd best ut til vaksne, men no arrangerer me også familiedagar og andre aktivitetar retta mot born og unge, seier Dyrkorn Heierland.

På neste familiedag skal folk få prøva seg som nybyggjarar. Då kan borna mellom anna besøkja indianartelt, skyta med pil og boge, laga reiskapar av stein og sy skinnposar.
I tillegg til å vandra rundt på området til senteret og sjå på bygningane, kan besøkande også sjå ei permanent utstilling i kjellaren, delta på temakveldar og andre arrangement i løpet av året. I år er mellom anna opninga av Knarvikmila lagt til utvandringssenterer der Heimalanne skal ha utandørskonsert. Kvar sommar arrangerer senteret også sin eigen Utvandringsfestival med ulike aktivitetar for små og store, foredrag, festmiddag med meir.

– Me jobbar stadig med å utvikla senteret vidare. Akkurat no jobbar me mykje med planane om eit nytt visningsbygg, som mellom anna kan husa utstillingar, bibliotek, kontor, café og museumsbutikk i tillegg til magasin. Me meiner det er avgjerande for vidare vekst.

Det vert også jobba med å utvikla undervisningsopplegg for skulane i Nordhordland der kontakt mellom skular her heime og i USA står sentralt.

–  Emigrantkyrkja, dei andre bygningane og alle andre gjenstandar og materielle levningar som er samla ved senteret er viktige. Dei gamle gjenstandane, og miljøet me har plassert dei i, gjev oss sterke impulsar til tankar om fellesskap mellom tider og folk, men også om at ting og omgivnadar stendig endrar seg. Noko av det vi har rundt oss lever vidare, noko anna blir ruiner eller samleobjekt og får ny meining på den måten. Utvandringssenteret fungerer i dag som ein levande møteplass–  både sosialt og kulturelt; det er blitt en del av lokalsamfunnet og det sosiale rommet på Sletta. Mange har langt ned ein enorm dugnadsinnsats for Utvandringssenteret, og utan denne innsatsen hadde me aldri vore der me er i dag, seier ho.