Selv om det var lørdag, hoppet Johan opp av senga i det han våknet. Han var klar til å gjøre sin store avsløring. Men han måtte være smart. Sånn at avsløringen ikke falt sammen. Så han skulle vente til radioprogrammet påskelabyrinten var over, og så skulle han slå til.

Han tok seg et glass melk, og sto og funderte på hvordan skulle gjøre det. For det måtte gjøres mens andre så på. Melken gav energi til hjernecellene, og han la en plan i hodet. Som skulle settes i verk etter frokost.

– Kan jeg bake muffins, og så kan vi invitere tante og onkel på besøk for å spise muffins, spurte Johan mammaen etter frokost.

Moren svarte at det var en god ide, og fant frem bakeboller, ingredienser og en oppskrift så Johan kunne sette i gang. Selv om han var en mesterdetektiv så måtte han smake litt på deigen. Og på pynten. Han skulle pynte muffinsene med gult påskeskum, siden det var starten på påsken. Mens muffinsene stekte, dekket han bordet og gjorde alt klart.

Onkel og tante kom presis klokken 12.00 til formiddagskaffe og muffins. Alle sammen syns muffinsene var veldig gode. Plutselig reiste Johan seg, og klirret på saftglasset sitt med en kniv. Og sa høytidelig.

– Onkel, jeg har en overraskelse til deg. Jeg har gjemt et påskeegg til deg. I kofferten din, mens du var ute i sted. Jeg tror du må hente den og lete igjennom den her inne i stuen mens vi andre ser på.

Onkelen rynket på nesen, til tross for at han nesten ikke hadde eneste rynke til vanlig. Og spurte om han virkelig skulle åpne kofferten sin mens alle så på? Johan nikket, og sa han kunne hente kofferten, og før onkelen fikk sukk for seg, forsvant Johan for å hente kofferten.

Endelig finner Johan ut hvem som har rappet Crocsene han.

Kofferten sto nå midt på gulvet og alle ventet på at onkelen skulle åpne kofferten for å finne påskeegget. Noe motvillig åpnet onkelen kofferten. Han begynte å lete rundt, men fant ingen påskeegg.

– Åpne det rommet i kofferten som er stengt med glidelås, sa Johan.

– Der tror jeg ikke det er noe påskeegg, svarte onkelen.

Før onkelen rakk å reagere hoppet Johan bort til kofferten, åpnet glidelåsen og åpnet opp. Og der. Midt blant bukser, skjorter og sokker. Der lå et par blå Crocs med dinosaurpynt.

– Aha, det var du som hadde tatt Crocsene mine sa Johan.

Onkelen så i bakken og nikket.

I går hadde Johan skjønt hvordan det hele hadde hengt sammen. For det første hadde ikke onkelen vært i Oslo der han bodde, og han hadde hatt bilder av Johan sin skole på sin mobil. Så han hadde hatt muligheten til å ta Crocsene. Men han hadde også motiv, hadde Johan kommet på. Onkelen hatet Crocs. Han syns de var de styggeste skoene i verden, og i hele Johans liv prøvd å prakke på han en annen skotype. Converse, som var onkelens favoritt.

– Siden du har tatt og gjemt Crocsene mine, må du faktisk kjøpe et enormt stort påskeegg til meg. Som plaster på såret. Alle de andre som satt i sofaen i stuen nikket.

Senere den dagen, banket onkelen på døren til rommet til Johan, og kom inn med det største påskeegget Johan noensinne hadde sett.

– Her er påskeegget. Du avslørte meg denne gangen, men jeg lover deg nevø – jeg gir aldri opp kampen mot Crocs, sa han og gikk ut.

---

Johan lå i sengen og så en film mens han mumset på det store påskeegget han hadde fått.

Crocsene sto midt på skrivepulten så han visste hvor de var til enhver tid. Han hadde løst saken. Med stor suksess. Han var nå sikker på at han skulle bli detektiv når han ble stor.

Ingen sak for stor eller for liten for mesterdetektiven Johan, tenkte han og fortsatte å se filmen sin, mens han gledet seg til den neste saken.