Då korøvingar og speleoppdrag vart avlyste, begynte Reidar å skriva bok
– Det var dunkelt lys. Ut i lokalet strøymde musikk frå heimesnikra høgtalarar og forsterkarar med katteauge som blinka i takt med musikken. Eg vart ståande bom i ro og ta inn alle inntrykka. Det var magisk...
I dag bur Reidar Konglevoll på Seim. Ei av mange bygder med ungdomshus der ein kunne gå på dans. Foto: Anne-Lise Nordpoll
Reidar Konglevoll hugsar godt første gong han fekk gå på dans. Og det gjekk ikkje lange tida før han sjølv også var å finna på scena.
Her deler han gode minne frå åra på dans.
Les hele saken med abonnement