Og der på puten var det et spor. Lyse hår. Grå hår.

Det var ikke en lett oppgave å finne ut hvem den krokryggede mannen var, og om det var han som var den som hadde signalisert med lyset. Han kunne jo ikke stå i garasjen på det bordet hver eneste dag for å vente på at mannen skulle komme tilbake. Med andre ord måtte han gå tilbake til det gamle huset for å lete etter spor. Det var en skummel jobb, men den måtte gjøres.

Johan tok med seg forstørrelsesglass, lommelykt, votter for å ikke etterlate fingeravtrykk, og sjokoladen han hadde fått av Rannveig. Han la fra seg mobilen sin på rommet sitt, for å ikke havne i samme situasjon som sist. Det var fremdeles lyst ute, så det var ikke så skummelt, men det var ikke lenge til det ville bli mørkt, så det hastet å komme seg av gårde. Heldigvis var det fredag, så det var ikke lekser som kom i veien for detektivaktiviteten til Johan.

Han gikk inn i hagen til det forlatte huset, og gikk mot kjellerdøren som var åpen. Den var fremdeles åpen. Nå når det var lyst, så han at låsen var ødelagt, og at det ikke gikk an å lukke døren igjen skikkelig.

– Det er nok her den krokryggede mannen har brutt seg inn, tenkte Johan mens han listet seg inn i kjelleren. Han lyttet etter lyder i huset, men det var stille. Stille som i graven. Han gikk innover kjelleren, og fant trappen som gikk opp til hovedetasjen. Han gikk bortover gangen, mot den trappen som ledet mot loftet. Han kvapp til i det han tråkket på noe.

Endelig fann Johan beviset på at det var den mystiske mannen han var på jakt etter...

Johan hoppet en meter opp i luften da han så hva han trakket på. En død mus som lå på gulvet. Han grøsset, men gikk videre og opp trappen. Trappen knirket og knaket når han gikk oppover, så han gikk sakte – lyttet etter lyder for hvert trinn han tok. Men det var bare lyden av hans egen pust han kunne høre.

Når han endelig nådde toppen på trappen, listet han seg bortover gangen mot rommet med lampen. Det var allerede begynt å skumre ute, så han måtte skru på lommelykten for å se skikkelig. Lampen på rommet var ikke tent, så det måtte bety at han var alene i huset. Han skrudde på lommelykten, tok frem forstørrelsesglasset og begynte sine undersøkelser. Han lyste på sengen som helt klart så ut som noen hadde sovet i. Og der på puten var det et spor. Lyse hår. Grå hår. Her har den krokryggede mannen sovet.

– Da er etterforskningen kommet et steg lengre, for her er beviset for at dette er mannen han er på jakt etter. Han plukket opp et par hårstrå, og la i lommen som bevis. Da var det på tide å komme seg her i fra.

Johan puttet forstørrelsesglasset i lommen, og snudde seg for å gå ned trappen og ut igjen i trygghet. Men da hørte han det knirket i trappen. Han var ikke lenger alene i huset. Han så seg rundt, og så skapet han og Sivert hadde gjemt seg i. Han smatt inn i skapet, og lukket døren etter seg. Men denne gangen skjedde noe som ikke hadde skjedd sist. Slåen på skapet falt ned på utsiden, og skapet var låst. Han dyttet forsiktig i døren. Men den åpnet seg ikke.

Han var fanget i et skap i et hus der han ikke lengre var alene.