Det kjem fram i framlegget til Statsbudsjett for 2019, som vart kjent måndag. Det er lagt inn midlar til å prosjektera tildekking av den tyske ubåten U-864 og forureina havbotn rundt vraket.

Den tyske ubåten har sidan torpederinga i 1945 lagt på havbotnen vest for Fedje, med ei last på kring 65 tonn kvikksølv.

Om «Tildekking av ubåten ved Fedje» heiter det i utkast til statsbudsjett at det skal lagast ei bestillingsfullmakt for ei kontrakt om tildekking av U-864 i 2020.

I budsjettet er det sett av 30 millionar kroner i 2019 til å starta arbeidet med tildekking, og så 275 millionar kroner i 2020. Arbeidet er meint å vera fullført i 2020.

– Lågast risiko

Av budsjettdokumentet går det fram at regjeringa meiner tildekking inneber lågare miljørisiko enn heving:

«Av tiltakene som er vurderte har tildekking lavest miljørisiko under gjennomføring av tiltaket, samtidig som det effektivt vil hindre fremtidig kvikksølvforurensning. Målet med miljøtiltak for U-864 er å hindre fremtidig kvikksølvforurensning fra last og allerede forurensede sedimenter. Samtidig må selve gjennomføringen av tiltaket medføre minst mulig risiko for ytterligere forurensing i området rundt vraket».

I samferdselsdepartementet sitt eige budsjettdokument vert det vist til at Havforskningsinstituttets har teke prøver av fisk og skalldyr ved U864 i 2016, før og etter etablering av støttefyllinga, og at nivået av miljøgifter i fisk og skalldyr i vrakområdet generelt ligg på same eller lågare enn det ein finn langs andre deler av kysten.

Støttefylling

Det har vore mange år med fram og tilbake om kva som skal gjerast med vraket av U864, som vart lokalisert av forsvarets KNM Tyr i 2003. Det er utført undersøkingar og ein har henta opp flasker som inneheld kvikksølv. Den tyske ubåten skulle frakta kring 65 tonn av dette til Penang i Maylasia, der den japanske krigsmakta skulle overta lasta.

Kystverket har forprosjektert to alternative miljøtiltak mot kvikksølvforureining ved ubåtvraket: Tildekking av vraket inkludert last og den forureina havbotnen, eller heving av last med etterfølgande tildekking av vrak og havbotn.

Uavhengig av seinare val av tiltak vart det i 2016 etablert ei støttefylling på botnen, som skulle sikra at baugpartiet ikkje rasa ned ein skråning.

Vil ha eiga sak

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) er kritisk til at regjeringa går vidare med tildekking, og meiner at saka om U864 fortener ein nærare gjennomgang.

– Senterpartiet vil føreslå at denne saka vert løfta ut av statsbudsjettet, for saka fortener ei eiga behandling. Me er framleis ikkje overtydde om at tildekking er det tryggaste. Med ei eiga behandling i komité, vil saka kunne belysast på ein skikkelig måte, seier Toppe.

Då Senterpartiet var med i den raudgrøne regjeringa fekk dei sterk kritikk frå opposisjonen for at ubåtvraket ikkje vart heva. Toppe merkar seg at det er dei same partia som no vil ha tildekking.

– Det er eit stort paradoks at vedtak om tildekking vert lagt fram av ein Frp- statstråd. Både Høgre og Frp gjekk i Hordaland til val på at ubåten skulle opp, berre det kom ei ny regjering. Dei lova at det blir «ikke tildekking, som etterlater denne forurensningen, uvissheten og sprengstoffet i all fremtid». (Dette er sitat av Høgre-representant Øyvind Halleraker i ei NRK-sak i 2013)