Skriket II
Eg ber til dei med makt
At dei i si avmakt
Må venda seg til Vårherre
Eller til Mekka
Eller om så til Styggen Sjøl…
.
Og rekk ikkje det
Ber eg at dei ropar, høgt,
På keisar Josef som her rådde
Eller Hertug Samuel som her herska
Og som visseleg gremmest i sine graver
At dei står opp att
Berre ei lita stund
For dei trengst
.
Eg ber mine bøner Stilt frå vogna på vegen
.
Som ristar i filler
Som filleristar reisande
Som skakar føraren
Som skranglar, bankar, knuser
Som fyller kropp og sjel med støy, larm og elende
Som skakar skallen, og skaper kaos i tankane
Medan øyro flagrar, briller flaksar og nyrer losnar
.
Eg ber mine bøner frå toppane av dei kjapphøge
Fartshumpane, fartsdumpane, fartsdrepane nakkeknusarane
Valsa ut i gråsvart asfalt som ein opp/ned omvendt galge
Som litt og litt kvar gong sausar marg og bein
Og ryggsøylevirvlar til eit skjelvande virvar
.
Så lenge eg kan…
Amen